For Trude Hauen er et liv uten tro vanskelig å se for seg. Hun finner støtte, kraft og oppmuntring i livet med Gud og andre kristne.
Hva betyr troen for deg i din hverdag?
Jeg tenker at det betyr mye. Og så svinger det litt hvor mye plass den får. Men jeg føler troen er en viktig del av meg generelt. Det er noen perioder hvor den har større plass, og noen perioder hvor den har mindre plass. Jeg ber stort sett hver dag, og en periode var jeg flink til å ha fast lesetid i Bibelen. Det synes jeg har vært vanskeligere å få til med hektiske hverdager.
Jeg har tenkt litt på hvordan mennesker klarer seg uten tro. Folk spør noen ganger: Hvordan klarer du å tro? Og jeg tenker: Hvordan klarer du å ikke tro?
Hvordan kom du til tro og hva førte deg dit?
Jeg har vokst opp i en kristen familie og alltid gått i kirka. Besteforeldrene mine har vært kristne, det samme med tanter og onkler, så jeg har følt at jeg alltid har hatt kristne mennesker rundt meg og at det har vært veldig naturlig. I tenårene var jeg mye på leir, og da hadde vi bibelgrupper. Da var det ei som en gang tok opp det å ta et eget valg og at man ikke bare var kristen fordi familien var det. Det traff meg veldig, og den sommeren valgte jeg at uavhengig av alle andre, så ville jeg gå videre med troen for mitt liv. Det var likevel flere år jeg syntes det var vanskelig å stå for det utad, blant annet på skolen. Men da jeg ble 18 år, tok jeg et helt bevisst valg, også utad, og jeg ble døpt.
Jeg har alltid hatt mennesker rundt meg som har hjulpet meg med troslivet. Besteforeldrene mine har alltid sagt: Vi ber for deg hver dag. Det har føltes veldig trygt og godt, og jeg har opplevd at hele veien har det kommet noen min retning. Da jeg gikk på ungdomsklubben, kom det et ektepar fra USA som hadde døtre på min alder, og plutselig fikk vi snakket veldig mye om sider ved tro jeg vanligvis ikke gravde så dypt i. Etter at jeg ble voksen har vi hatt flere nære vennepar som har utfordret med spørsmål om tro, og jeg opplever at det har vært ledelse i det. Og i dag er for eksempel husgruppa i kirka viktig. Kirka har generelt vært viktig hele tida, det er et sted jeg har vært hele livet og det er mange mennesker som har vært med på å holde meg og bidra i troslivet mitt.
Hva gjør du for å holde troen levende?
Det er flere aspekter som betyr mye for meg. Fellesskap med andre, bønn og å lese i Bibelen er viktig for meg. Og så er jeg veldig glad i sang og musikk, så lovsang opplever jeg som et eget språk med Gud.
Hvordan påvirker tilhørighet til en menighet troslivet ditt?
Jeg synes det er fint å ha et fellesskap. Både det å kunne komme som man er, og å se litt hvordan andre har det og tenker om troslivet og det å takle livet. Det gir både påfyll og inspirasjon. Og så er det noe med å ha en personlig utvikling, utvide komfortsonen, få litt ansvar og ta noen skritt man ellers ikke ville gjort.
Er det tider det er vanskelig å tro?
Jeg føler ikke at jeg tviler så direkte, jeg har alltid hatt en grunnleggende tro på at Gud finnes, at Bibelen er sann. Når livet er vanskelig, så synes jeg det er godt å klynge seg fast til løftene. Om jeg er helt alene i verden, så vet jeg likevel at jeg ikke er alene. Men det varierer hvor bevisst jeg er på ting, hvor synlig troen er, hvor mye plass den får i livet. Det kan svinge i ulike perioder. Jeg tenker ofte på et sitat som jeg har hatt med meg siden ungdomsårene: Å lete etter Gud i verdensrommet er som å lete etter bakeren i brødet. Jeg har ikke så mange tanker rundt om Gud finnes, for det er jeg bare sikker på at han gjør. Jeg hører om de som møter mye pekefinger i kirken, men jeg har aldri opplevd det. Menneskene jeg har møtt har hatt mye omsorg, raushet, støtte og oppmuntring, så jeg har bare opplevd det som fint å tro, ikke som noe vanskelig.
Kan du dele et vers i Bibelen som betyr mye for deg?
Jeg har egentlig mange, men jeg har valgt ut to:
Det første er Ef. 2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
Det har jeg hatt med meg under hele oppveksten. I samfunnet i dag er man så opptatt av prestasjon, men det å være en kristen er ikke en prestasjon, det er en gave. Det er ingenting jeg skal gjøre for at jeg skal bli bra nok for Gud, han tar meg som han er.
Et annet vers jeg er glad i, står i 1. Kor 1, 18: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Jeg har kjent mange ganger at det er kraft i Guds ord. Det å lese Guds ord gir utrolig mye oppmuntring, det å kunne lene seg på Guds løfter finner jeg mye kraft og støtte i.