Mark 14:22-25
Den tyske pastoren og teologen Dietrich Bonhoeffer var en fiende av nazistene. Han nekter å gå med på deres ide om en kirke som praktiserte nazistenes antisemittisme. Derfor blir han en jaget mann, fordi han som kristen står for sine etiske prinsipper. Som en del av den tyske undergrunnsbevegelsen kan han ikke vise seg offentlig og ha fellesskap sin lokale menighet. Bonhoeffer sier at det ikke finnes noe annet virkelig fellesskap, enn det fellesskapet som det oppleves i Kristi legeme. Han sier at Dåpen innlemmer oss i enheten i Kristi legeme, og Herrens måltid fremmer og opprettholder vårt fellesskap og fellesskap … i det legemet. Under nazistenes regjeringstid blir Bonhoeffer avskåret fra andre kristne, og det går hardt inn på ham. Bonhoeffers smertefulle oppdagelse er lærerik. Ved å være avskåret fra det gode og styrkende fellesskapet med andre kristne, føler han nå en dypere hunger etter fellesskapet, som ikke lenger er tilgjengelig for ham. Som en sulten mann som kjenner smaken av brød, selv om han ikke lenger kan nå eller bryte fra brødet, kjenner han kraften i fellesskapet når det var smertelig fraværende.
For meg er også nattverdshandlingen spesiell. Nattverden tar blant annet utgangspunkt i Evangelisten Markus sin beskrivelse i Mark 14:22-25 Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem, og de drakk alle av det. Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange. Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.»
Når Gud skal gi frelse til verden, gjør han det ikke gjennom en av superheltene, som Superman, Batman eller Spiderman, med fullt av kraft og styrke. Gud velger arbeider på den måten. Han sender en baby, som vokser opp i vanlige kår og til slutt tar på seg soningen for verdens synder. Jesus Kristus er Guds plan for å redde verden. I motsetning til superheltene er Jesus ydmyk. Gud sender en helt som er full av kjærlighet og mildhet. Det er lett å tenke at en som er mild, er svak. Jesus er mild, men han er ikke svak. Miraklene er kraftfulle. Hans evne til å utholde korset og oppstandelsen, som triumfen over døden, åpenbarer klart hans kraft. Jesus er unik. Han er den ultimate. Jesus er Guds sønn, og så inviterer han deg og meg til å være sammen med han gjennom et måltid. Denne torsdagen ser vi opptakten til en uvanlig måte for å redde verden.
I Det gamle Testamentet var forholdet til Gud regulert med regler og ritualer. Gjennom århundrene har det vært en pakt mellom Gud og Israelsfolket. En pakt kan beskrives som en avtale eller et forhold. Pakten det refereres til sluttes mellom Herren med Israelfolket i 2. Mosebok 24:3-8 3 Moses kom og kunngjorde alle Herrens ord og forskrifter for folket. Da svarte de samstemmig: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre.» 4 Så skrev Moses ned alle ordene fra Herren. Neste morgen sto han tidlig opp og bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv steinstøtter for Israels tolv stammer. 5 Han sendte ut noen unge israelitter for å bære fram brennoffer og slakte okser som fredsoffer for Herren. 6 Moses tok halvparten av blodet og helte det i skåler; den andre halvparten stenket han på alteret. 7 Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket, og de sa: «Alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.» 8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.»
De bibelske paktene ratifiseres, godkjennes med blod. Forutsetningen for pakten er at Israel holder loven. Dersom lover brytes blir forholdet mellom Gud og nasjonen knust. Ingen andre enn Gud er dommeren. I den historiske pakten misligholder folket avtalen. Denne torsdagen i Jerusalem sier Jesus at han skal godkjenne en ny pakt. En ny pakt som ikke be forseglet med dyreblod, men Jesus blod på korset. Innholdet blir ikke definert av loven, men av kjærlighet. Mennesket, du og jeg, er ikke lenge bundet loven. Jesus har plassert oss inn i Guds kjærlighet. Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus, skriver Paulus i sitt brev til menigheten i Roma i vers 8:1.
Å spise sammen er viktig i alle kulturer. Når vi er på reise eller får besøk er måltidet en viktig del av gjestfriheten. Det er mange såkalte delikatesser jeg har blitt servert rundt om i verden. Brent smør suppa i Armenia kan de ha for meg. Det smaker akkurat det som suppa heter. På den andre enden av skalaen er et festmåltid i Libanon en stor kulinarisk opplevelse, som gjerne avsluttes med god frukt, slik som fersk fiken. Måltidet bringer oss tettere sammen.
Denne ettermiddagen og kvelden i Jerusalem blir annerledes og spesiell. Jesus og disiplene har spist lammekjøttet til minne om utgangen av Egypt. Jesus sier fra om at en av de utvalgte disiplene kommer til å forråde og angi han til den romerske okkupasjonsmakten. Disiplene kommer snart til å si at de ikke kjenner han, stikker av og vil ta avstand fra han. Det blir ikke god stemning av slikt og disiplene er forvirra.
Dette er samtidig det siste måltidet til Jesus før han skal dø. I fengsel hvor dødsdømte fanger sitter og venter på henrettelsen får de innfridd et ønske om et siste måltid. Kleopatra spiste noen fiken, mens Napoleon på sin side hadde bacon, hvitløks brød og stekte tomater. Jesus setter en ny standard. Dette måltidet blir et intimt øyeblikk. Kjærlighetsmåltidet, hvor brødet og vinen deles, symbolikken på Jesus sin kropp og blod som offers for oss, som soning for våre synder, og uttrykk for hans kjærlighet og frelse.
Nattverden er en hellig avtale mellom Gud, og menneskeheten, deg og meg. Denne handlingen er sentral i kristentroen og symboliserer at Jesus Kristus tar på seg menneskenes synder, slik at relasjonen til Gud etableres igjen. Nattverden fungerer både som et minnesmerke over Jesu offer og som en kilde til åndelig fornyelse ved å gi næring til kristenlivet. Nattverden er et samlingspunkt hvor vi har felleskap i menigheten. De som tror kommer sammen for å dele troen sin. Det skaper en følelse av tilhørighet, lik en storfamilie som samles rundt bordet og har fellesskap. Når vi deler deler brød og vin, minnes vi hans død og oppstandelse. På en måte er det som en familietradisjon, hvor vi kan samles for å minnes og feire en felles samhørighet.
Mange opplever nattverden som en kilde til åndelig styrke og fornyelse. Det kan være en tid for refleksjon og bønn, hvor troen stadfestes ved denne handlingen. På en måte en helsesjekk i kristenlivet.
Nattverden er også et symbol på enhet blant kristne, uavhengig av bakgrunn eller tradisjon. Det er en påminnelse om at troen binder oss sammen. I Skien har menighetene valgt å feire gudstjeneste sammen med nattverd første pinsedag for å vise enheten. I nattverden ligger også håpet og forventningen om en framtidig gjenforening med Jesus Kristus i himmelen. Invitasjonen finnes i Johannes Åpenbaring 19:9 Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.
Den praktiske gjennomføringen av nattverden gjøres ulikt i de forskjellige kirketradisjonene. I Skien baptistkirke ser vi på det som et minnemåltid. Brødet og vinen. Loffen og druejuicen. Personlig for meg er det en bekjennelse av troen på Jesus, i det jeg går fram. Deretter tar imot og hører, Jesus døde for deg, Jesus oppstod for deg. For noen blir det den første offentlige bekjennelse av troen.
Paulus understreker betydningen av nattverden i 1. Korinterbrev 11:23-36 For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
Så er det da slik, at et av de mest viktige måltidene i verdenshistorien ikke handler om mat, men om tro og felleskap.