Matt. 21:1-11
Det er depresjonstid på 1930-tallet. Far klarer bare skaffe nok brød så familien har litt mat på bordet, men det er også alt. Når sønnen Anders kommer springende inn i huset og forteller begeistret om at det kommer et sirkus til byen, veit faren at han ikke har råd til å betale for en inngangsbillett på 1 krone. Anders har aldri sett noe sirkus. Det er ikke riktig at en gutt aldri har vært på sirkus, spesielt ikke når han er blitt åtte år. Så faren gjør en avtale. Han sier til Anders Dersom du finner nok strøjobber til å tjene 50 øre, skal jeg vil gi deg den andre 50 øra. Anders klarer det. Dagen før sirkuset kommer til byen, er beholdningen i sparegrisen hans 50 øre. Tro mot sitt ord gir faren ham resten av pengene. Anders skynder seg ut og kjøper sirkusbilletten. Litt senere på dagen går sirkusparaden forbi hjemmet, og Anders står på fortauskanten og følger nøye med. Da en klovn danser forbi gir han billetten til klovnen. Når paraden er over skynder han seg hjem og forteller til faren alt han har sett. Faren er overrasket over at sønnen er kommet så raskt tilbake, og ber han forteller hva han opplevde på sirkuset. Overrasket tar faren og omfavner gutten, og sier Sønn, du så ikke sirkuset; alt du så var paraden.
Det er ikke så mange sirkusparader lenger, men det er mange andre typer parader. Militærparader, hvor diktaturstater som Nord-Korea, Kina og Russland viser sin militærmakt. I Norge har vi motsatsen med barnetoget og borgertoget på nasjonaldagen. Det er parader når statsledere kommer på besøk, og skulle kongen komme innom et sted, står folk på rekke og venter. Jeg husker kronprinsen var innom i Siljan. Da var det mange som du sjelden ser som hadde kommet seg ut. De olympiske leker har en fin parade i form at en inntogsmarsj av deltakernasjonene, og i Rio de Janeiro er paraden ved åpningen av karnevalet verdenskjent. Paraden i Disneyland slo godt an i vår familie når vi var på biltur til Frankrike for mange år siden. I Santiago de Campostela i Spania har vi sett pilgrimmer nå målet sitt etter å ha krysset Spania til fots. Den mest spesielle paraden i verdenshistorien skjedde i imidlertid i Jerusalem.
Evangeliet etter Matteus 21:1-11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Jesus kunne ikke funnet et mer interessant tidspunkt å gjøre inntoget på. I byen er det 2-3 millioner mennesker på påskefest, som minnes utgangen fra Egypt. 250.000 lam blir ofret. Ett lam per 10 deltakere er minimumsregelen. Tusenvis av mennesker fra hele verden er kommet til Jerusalem denne høytiden.
Så kommer Jesus ridende på et esel. Folk hyler. Deres konge Messias ankommer. Det ser ut som et triumftog. Disiplene, kanskje vi kan kalle dem pilgrimmer, har fulgt han helt fra Galilea. De som elsker han følger også med. Bartolomeus som har fått synet igjen, og har sluttet å være tigger. Sakkeus som har tilbakebetalt til samfunnet alt han gjennom årene har stjålet. Jairus sin datter som har fått livet i gave var kanskje også der. Det samme gjelder Lasarus, og søstrene Maria og Martha, Maria Magdalena som har opplevd storhet i Jesus og fått livet sitt fullstendig endret. Samtidig er det andre med andre motiver også. Folk som egentlig ikke ser Kristus, de ser bare paraden. De er ikke opptatt å være sammen med Jesus. De er bare opptatt av festen.
Det er viktig å være tilstede om det skulle skje noe. Slik som for en liten gutt fikk erfare når han er syk på palmesøndag og blir hjemme fra kirken med mora si. Faren kommer tilbake fra kirken med en palmegren. Den lille gutten er nysgjerrig og spør Hvorfor har du den palmegrenen, pappa? Du skjønner, da Jesus kom til byen, viftet alle med palmegrener for å hedre ham, så vi fikk palmegrener i dag. Den lille gutten svarer Den eneste søndagen jeg er vekk er søndagen Jesus dukker opp!
Denne palmesøndagen er fariseerne bekymret. De ønsker ikke trøbbel med romerne, så de kommer til Jesus og ber om tilhengerne hans kan slutte å synge Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Budskapet er for sterkt politisk og har farlige undertoner. Lukas skriver i sitt evangelium 19:39-40 at Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
Så gråter Jesus over byen. Det ser ikke bra ut. Deretter blir folkemengden overrasket. Jesus rir ikke opp til palasset for å tvinge kong Herodes ut. Han rir heller ikke til garnisonen for å møte lederen for okkupasjonsmakten Pontius Pilates. Jesus rir til templet. Jager bort dem som driver handel på hellig grunn i tempelet. Han forteller noen lignelser som provoserer. I løpet av kort tid blir stemningen snudd. Han er ikke helten deres lenger, og de vil snart rope korsfest.
Jesus er ikke kongen folkemengden forventer. Forventningene til Jesus er feil. Sånn kan det bli i dag også. I vår påskehøytid er vi opptatt av både påskeharen med sjokolade og krim på TV. Jesus har et helt annet fokus. Jesus kom for å vinne hjertet ditt, ta kontroll over livet ditt og være Herre i livet ditt. I Jerusalem ville de ikke ha noe utav det. Mange vil heller ikke høre snakk om det i dagens samfunn.
Det utspiller seg en scene i hvert menneskes liv. Vi er i Jesu sin nærhet. Jesus kommer ydmykt mot oss. Vi er henrykt og ønsker å høste alle fordelene Han kan gi. Vi ønsker å bli velsignet av hans velsignelse. Vi er opptatt av hvordan det kan gi oss fordeler. Vi ser etter måter vi kan bruke han på. Helt til vi forstår, at han kommer ikke inn i våre liv før vi overgir oss, og da må vi tenke igjen om vi ønsker å følge Han.
Den største hindringen for å bli en kristen er at folk ønsker å ha alle fordelene fra Jesus i livet, men samtidig ønsker de en egenkontroll. Jesus kan komme inn i et komfortabelt hjørne av livet, men ikke styre livet. Gud ønskes som en venn i livet, kunne snakke med ham og spør om ting de er i behov av, men de ønsker ikke å overgi livet til ham. De ønsker både å ha stålkontroll i noen deler av livet gjennom Jesu ledelse, og samtidig ha andre deler utenfor Guds rekkevidde.
Gud ønsker ikke vi skal komplisere forholdet til han. Heller ikke leve et liv som gjør opprør mot Gud. Istedenfor å yte motstand mot Gud, må det naturlige være å gi det onde og djevelen motstand. Husk at når du gir livet til Gud vinner du. Du vil ikke tape. Hva vil Jesus se i ditt ansikt? Vil han gråte for deg også eller vi han se en følgesvenn.
Jeg håper ikke at jeg hadde fulgt mobben i Jerusalem denne påsken i år 33. Endret ropene mine fra Hosianna til korsfest. Når Jesus ser på folket denne dagen er det ingen latter. Det er sorg og tårer. Jesus reagerer følelsesmessig og syntes synd på dem. Jeg håper ikke Jesus vil gråte når han ser deg og meg. Kjernen i hele påsken fra palmesøndag er å bringe fred i livet og at han er villig til å ta våre byrder som tynger oss ned. Han gjør det når vi overgir synd og det som trykker oss ned i livet, og tar det over på seg.
Egentlig så er valget enten triumf eller tragedie. Enten gledestårer eller smertetårer. Dersom du aldri har stolt på Jesus, så gjør det i dag når vi ber sammen. Da erfarer du at han har omsorg for deg.