Luk 2:1-20
En kald vinterkveld når skynder jeg meg hjemover ser jeg opp på nattehimmelen. Nordlyset er der og hele universet av stjerner og galakser skinner. Imponerende, og jeg lurer på om det er noe mer der ute i det uendelige. Historien har vist at flere har stilt seg det samme spørsmålet.
På 1960-tallet er det et romkappløp mellom USA og Sovjetunionen om å lande første på måneden. Før de kom så langt, skytes raketter opp som går i bane rundt jorden. Sovjetunionen vinner kappløpet om å sende det første mennesket ut i rommet. Den 12. april 1961 ble Jurij Aleksejevitsj Gagarin sendt til verdensrommet og i bane rundt jorden. Rundt klokken 9 om morgenen blir raketten Vostok 1 skutt opp fra Bajkonur i dagens Kasakhstan. I løpet av få minutter er Gagarin det første mennesket i rommet. De første ordene blir sagt når han kommer opp i banen rundt jorden er Jeg ser jorden. Den er så vakker. Hele romferden varer i 108 minutter fra takeoff til landing. På denne tiden fullførte han nesten en hel runde rundt jorden i en hastighet på 27 400 kilometer i timen. Under landing skyter han seg ut av Vostok 1 syv kilometer over bakken, og bruker fallskjerm for å lande trygt på bakken.
Etter flyturen hevder noen kilder at Gagarin, under romferden sin, har sagt Jeg ser ingen Gud her oppe. Disse ordene er aldri i loggen i samtalen med romfartssenteret. Gagarin sa aldri disse ordene. Uttalelsen stammer fra president Nikita Khrusjtsjovs tale i plenumsmøtet til sentralkomiteen i kommunistpartiet, hvor antireligiøs propaganda ble diskutert. Khrusjtsjov skal der ha sagt Gagarin fløy i rommet, men så ingen Gud der.
Nikita Khrusjtsjov tok feil. Det er en Gud som styrer og overvåker hele universet. Gud bryr seg så mye at sønnen Jesus ble sendt for å gjenopprette den brutte relasjonen med oss. Denne verdensbegivenheten skrives det om i Evangeliet etter Lukas 2:1-20 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Keiser August i Roma heter egentlig Gaius Octavius og overtar lederjobben etter attentatet mot tidligere keiser Julius Cæsar. Tidlig adopterer Cæsar han og gjør han til arving. Han tiltrer tronen i år 31 f.Kr. og det markerer begynnelsen på Romerriket i alle sin prakt. Han står for enhet og fred etter en lang periode med borgerkrig. Pax Romana blir en periode med fred og framgang i hele Romerriket. Han er uten tvil den viktigste personen i historien til Romerriket. Ettermælet viser en klok keiser med god administrative evner, som blant annet viser seg i de offentlige arbeidene som blir igangsatt. Det gode veinettet som blir bygd, gjør det senere enklere for de første kristne å spre evangeliet. Augustus sender ut et dekret over hele Romerriket om en folketelling. Hensikten er todelt. Folk skal registreres slik at de kan betale skatt og unge menn skal innrulleres for militærtjeneste. Siden jødene er unntatt for romersk militærtjeneste er formålet i Palestina av skattemessig karakter.
Med dette historiske bakteppe er det fantastisk hvordan Gud styrer situasjonen. Verdens viktigste hersker, den romerske keiseren, demonstrer sin makt med denne folketellingen. Gud på sin side fullfører sin plan. Keiseren er nådeløs i sin inkludering av alle innbyggerne i Romerriket, som langt oppi åsene øst for Middelhavet. Dermed blir en landsbysnekker og hans gravide tenårings kjæreste tvunget til å reise til byen hvor hans ætt kommer fra, for å registrere seg i skatteregisteret.
Keiser August starter en kjedereaksjon av hendelser som skal snu om på alt i verden. Han forårsaker at Josef og Maria må reise til Betlehem. Det er i Betlehem profeten Mika sier at frelseren skal bli født. Mika skriver i 5:1 Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Gud bruker keiser August til å få Josef og Maria til Bethlehem, slik at Jesus kan bli født der. Gud regisserer det slik at verdens mektigste mann tjener den guddommelige planen. Gud er i kontroll over historien.
Det unge paret reiser de 150 kilometerne fra Nasaret til Betlehem. I dag kjører vi på et par timer om vi ikke blir oppholdt i et av sjekkpunktene. For totusen år siden var det en slitsom reise for en gravid ungjente. Det kommer ikke klart fram om også Maria skulle registrere seg i Betlehem, men hun er alle fall med Josef på reisen. Det kan nok også være greit å komme unna kritikerne hjemme i Nasaret, siden hun var blitt gravid ved Den Hellige Ånd og ikke med noen mann. Rett før fødselen var ikke noe ideelt tidspunkt å reise på, men dekretet til keiser August har tvunget dem ut på denne reisen.
Så føder Maria sin førstefødte Sønn Jesus. Det er bare de to i en stall. Ingen engler, ingen himmelske trompeter og ingen stemme fra himmelen som annonserte fødselen av Guds sønn. De er alene, langt fra familie og venner. De er i en stall for all annet er fullbooket. Verten i gjestehuset blir ofte beskrevet som hjerterå. En uvennlig mann som avviser en gravid tenåringsjente. Stallen er det beste han kunne tilby i denne situasjonen. Stallen var er, og jeg tenker den er rengjort for dyra. Når Maria har født Jesus blir han lagt i en krybbe omgitt av bråkete husdyr. I krybben spiser dyra maten til vanlig.
Så blir noen gjetere i nærheten en del av historien når en engel forteller hva som er skjedd. Gjeterne er helt vanlige folk, som blir foraktet av den jødiske eliten. De klarer ikke få følge opp loven med ritualene om hånsvasking og andre regler. De må følge opp saueflokken sin. Det gjør at de skriftlærde ser ned på dem. Det er hos disse mennene Guds budskap først blir forkynt. Siden vi er i nærheten av Betlehem kan gjeterne ha en flokk med lam som blir ofret i tempelet. De blir de første til å se Guds lam, som skulle ta bort verdens synd. Det er noe enkelt over fødselen til Guds sønn, selv om det universets Gud som sender sin sønn.
Julebudskapet i vår kultur er gaver, engler, gjetere, vise menn, husdyr, krybbe, foreldre og en baby. Det er ikke så mange som forstår hvorfor Jesus ble født. Jesus fødsel er den viktigste fødselen i våre historie.
For å forstå og gi ære til Jesus på hans fødselsdag må du ha tid til å møte han. Du må gi rom for han. Slik som innbyggerne i Betlehem ignorerte at frelseren ble født, er det mange i dag som nekter å gi rom for Guds sønn. Jesus blir oversett. Julaften er det punktet i verdenshistorien hvor gjenopprettelsen overfor oss starter ved at Jesus kom til verden. Gud tar ikke lett på at vi alle sammen var adskilt fra Gud på grunn av synd. Vi blir ikke etterlatt. Han sender sin sønn, som 33 år senere skulle gi det ultimate offer på korset som soning for våre feiltrinn, våre synder. Tre dager senere overvinner han døden og seieren blir fullkommen. Julaften har rett og slett et enormt potensiale i seg. De gode nyhetene gjelder også i dag. Det startet med en ung tenåringsmor, som ikke var gift, men trolovet med en omsorgsfull snekker. Unnfangelsen av barnet var spesiell og gudommelig. Barnet hun fødte var Guds sønn, som ble verdens frelser. Julaften danner grunnlag for en ny start for alle. Gaven du mottar er frelsen, og du er invitert til å motta denne gaven. Gud møter deg på julaften.