Pastor Agnar Sæli presenterte høsten tema – Jeg tror – under gudstjenesten søndag 17. august.
Det har blitt en tradisjon å ha ulike teamer som tar opp i en prekenserie. enten høst eller vår.
Som oppstart legger vu ut talen til ettertankte:
JEG TROR – hva vil det si å tro?
Denne høsten i kirken vår så kommer vi til å samle oss rundt temaet: «Jeg tror». Da kirken var ung, nærmere totusen år tilbake, da de første vitnene reiste rundt med fortellingen om Jesu død og oppstandelse så ble det et behov for å samles rundt hva man tror. Fordi som i dag, så var det og mange alternative retninger som utfordret det kirken trodde. I dette så vokste det vi i dag kaller for trosbekjennelsen frem. Om jeg sier: Jeg tror på Gud Fader den allmektige, så kanskje du kjenner det igjen. Vi vet at trosbekjennelsen har røtter tilbake til ihvertfall 140 e.Kr og at den ble brukt som en dåpsbekjennelse. Det betyr at den uttrykker svært svært sannsynlig det de første kristne med disiplene i spissen trodde. Dette tror jeg på og så ble man døpt! OG kjernen var: Jeg tror på Gud vår Far, Jesus Kristus, Guds Sønn død og oppstått, Den Hellige Ånd, det kristne fellesskapet, syndenes forlatelse og et evig liv! Gjennom høsten så skal vi se på ulike sider av dette. Jeg tror! På Gud som Far. På Jesu oppstandelse. På himmelen. På tilgivelse.
Men i dag så vil jeg stanse opp med dette spørsmålet. Hva vil det si å tro? Hva er å tro? For noen er det et fryktelig lett svar på det. Å tro det er bare å tro det. Mens for andre er tro vanskelig. Jeg skulle så gjerne klart å tro jeg også meg jeg bare klarer det ikke!
Hva gjør at det virker så lett for enkelte og så komplisert for andre? Det er helt sikkert mange grunner til det. Er du vokst opp i en kristen familie så er det å forholde seg til tro sannsynlig enklere. Og så har vi ulike tilnærminger til tro. Noen forholder seg mest til følelser. Andre til logikk og svar. Og begge deler kan få folk til både nærme seg tro eller fjerne seg fra det. Hva kristne gjør har betydning for andre igjen. Enten å møte et menneske som demonstrerer det kristne livet på en varm, inkluderende måte, kan gjøre veien til tro lettere. Mens andre igjen har opplevd kristne miljø negativt. Vi har sikkert sett seriene på TV om kristne miljøer som driver svært negativ og sykelig sosial kontroll. Det bli nærmest som om det de gjør, måten dem lever ut troen på, holder meg borte fra egentlig å sjekke hva troen virkelig handler om. Pass på at du ikke kommer dit!! Så hva er å tro. Først av alt. Tro har både en guddommelig og en menneskelig side. Det ene er at vi ikke klarer å tro uten Gud. Han må virke troen i oss. Ved sitt ord og ved sin ånd. Noen drar det så langt at de mener at vi mennesker ikke kan gjøre noe fra eller til mht tro. Så møter du og dem som har gjort tro til en prestasjon. Om du tror sterkt nok så kan alt skje. Som baptister så tror vi at det er en menneskelig side i troen. Derfor barnevelsignelse fordi vi tror det beste er at du lar dåpen skje når du selv har kommet til tro. Og når jeg nå skal snakke om tro så er det vår respons på tro jeg vil sette fokus på.
I bibelen så møter du et par tekster om tro som kan virke som motsetninger:
Tro er full visshet om ting du ikke ser. Om du har tro som et sennepsfrø.
Den ene forklarer tro som noe fast og sterkt, den andre om tro som noe lite og skjørt. Så når jeg skal prøve å si noe om hva tro er. Så vil jeg ikke komme med et svar. Men fire ulike innfallsvinkler til tro. Der noen kanskje kan virke som strider mot hverandre som disse tekstene. Men som jeg tror sammen, slik som disse versene, viser et større bilde av hva tro er:
Tro er å ta imot Guds gave
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh.1:12
Det er det viktigste å si om tro. Derfor blir tanken om tro som en prestasjon så fjern. Det er Guds gave. Det er å si: Jeg får det ikke til, men jeg tror du fikk det til for meg. Jeg tror du tok mine synder, mine feiltrinn, min svakhet, mine sår med deg på korset og døde for meg. Jeg tror jeg er tilgitt, ikke fordi jeg er feilfri, men fordi du tilgir. Jeg tror på en himmel, en evighet, ikke fordi jeg fortjener det, men fordi du stod opp igjen og overvant døden. Så tro er å strekke ut hånda og ta imot. Guds gave. Så enkelt, men så kan det være så vanskelig allikevel. Fordi jeg bare ikke klarer å tro… En annen side av det å tro:
Tro er å legge sitt liv i Guds hender
Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. Matt.4:19-20 Tro er å legge sitt liv i Guds hender. Ha tillit til uten fullt å vite. Som disiplene. De vet egentlig ikke så mye om Jesus første gang de møter han. Noen vet kanskje ingenting. Men det er noe som interesserer dem som gjør at de ikke vil slippe, men se mer. Så når Jesus sier: «Følg meg.» så er det akkurat det de gjør. Om du synes det er vanskelig å tro så kan du velge å følge. Leve nær Jesus. Se hva han gjør. Høre hva han sier. Oppsøke kirke. Lytte. Tenke. Spørre. Be. Forsøke å leve slik han lærer. Trygve gikk flere alphakurs i Tistedal. Han var tydelig på at han var ateist, men likte å være med på dette. Men det skjedde noe underveis. En dag opplevde han i samtale med dn venn som slet at han ble minnet om historien om Jesus som stiller stormen. Han fortalte om dette til vennen sin. Om disiplene som var i båten og ble redde når stormen kom, men Jesus sov. Da vekket de ham og Jesus stillet stormen. Så du må vekke Jesus så kan han stille stormen din forklarte Trygve sin venn. Hvor kom disse tankene fra Agnar, lurte Trygve på når han fortalte meg om dette. Jeg tror det var Gud som ghav deg dette, svarte jeg. Trygve utbrøt: hvordan kan han det, når jeg ikke en gang vet om jeg tror på han. Men Trygve hadde valgt å lytte, høre, se, ja på sitt vis følge. Og etterhvert så ble det nattverd og dåp på Trygve. Sakte men sikkert, så la han allikevel sitt liv i Guds hender. Før han visste helt eller forstod alt, eller egentlig klarte si han trodde.
Tro er å kaste seg ut i det ukjente
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Matt.14:28-29
Trenger du å ha alle svar for å tro? Jeg har det ikke. Jeg har faktisk flere spørsmål nå som jeg synes er vanskelig om tro enn før jeg ble en kristen som 20-åring. For livet er vanskelig. Det er komplisert. Å tro på en god Gud i alt det onde. Å tro på en himmel. Noe utover dette. Å tro på en Gud som er større en universets uendelighet. Det er jo absurd. Like absurd som om alt ikke hadde et opphav eller skaper. Vi kan stille oss en kveld og se opp mot stjernehimmelen og forsøke å forstå. Det er ufattelig. Men det er der allikevel. Slik er min tanke om Gud også. Ufattelig, men jeg tror allikevel han er der. Som 20-åring på et møte som dette så kjente jeg noe som jeg bare kan forklare som Gud kalte meg. Til å ta imot gaven, til å legge livet mitt i Guds hender. Men jeg ville jo ikke. Jeg hadde ikke lyst. Jeg visste jeg ikke fikk det til. Jeg var redd for hva folk mente. Jeg ville egentlig bare løpe ut, glemme alt, glemme Gud, leve mitt eget liv. Men det endte med å ta imot, eller enda mer gi mitt liv. Og kaste meg ut i det ukjente. Tro det kan være som å hoppe ut i et strikkhopp, og være avhengig av at strikken holder. Eller som Peter som tråkker ut i stormfullt hav fordi han tror og håper det er Jesus som er der ute. Fordi uansett til og med hvor logisk og rett og fristende det måtte vær å tro, så er allikevel å tro å kaste seg ut i det ukjente. Til slutt et element om tro som ikke bare handler om det å komme til tro, men det å leve med troen, når det å tro er vanskelig.
Tro er å velge å holde fast ved på tross av
Jesus sier: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Joh.14:1
Dette har blitt viktigere for meg enn å a ha alle svar. Å tro er iblant en protest. Det gjør at jeg som pastor kan gå til kirken å holde en begravelse eller samling om savn og sorg selv om jeg ikke forstår Gud, er sint og skuffet på han, men allikevel holde den helhjertet med hele meg. Fordi tro er også trass og protest. Da tenker jeg ikke protest mot andre menneskers tro og tanke, og heller ikke mot Gud, selv om han både hadde tålt og forstått det. Men som en protest mot det vonde og det onde, mot sorg og død og smerte. Jeg tror at kjærlighet er større enn hat. Og at det ultimate beviset på det er når Jesus strekker ut sine hender på korset og roper ut: Det er fullbrakt! Og jeg tror at livet er sterkere enn døden! Ja, Jesus sier det to ganger om seg selv: Jeg er veien, sannheten og livet og Jeg er oppstandelsen og livet». Det er han jeg velger å tro på. Holde fast ved. Jesus. Livet. Det som er sterkere enn døden. Tro er å velge å holde fast ved på tross av.
For to år siden så var jeg leirprest på en ungdomsleir. Der ble jeg spurt om jeg kunne lage en trosbønn for ungdommene. Jeg valgte å skrive om trosbekjennelsen, med litt mer forståelige ord for dem, og med en litt annen avslutning. Jeg har lyst til å invitere deg i dag til å be den med meg. Om du vil og ønsker. Selvsagt helt ditt frivillige valg. Som et tegn på at du tar imot gaven. Legge ditt liv i Guds hender. Kaste deg ut i det ukjente eller fortsatt holde fast på tross av.
La oss be:
Kjære Gud
Jeg tror at du er min gode Far og at alt er skapt av deg
Jeg tror at du Jesus, Guds Sønn, kom til jorden, ga ditt liv for verden,
stod opp fra graven og lever i dag.
Jeg tror at du Hellige Ånd er her og gir oss liv og gir oss kraft til å leve for vår Far.
Jeg tror at jeg er en del av din familie, din menighet.
Jeg gir deg mitt liv.
Mine evner
Mine sår og tunge tanker
Det jeg er stolt over
Det jeg har gjort galt
Takk at du tar meg imot
Som jeg er
Amen