Joh. 15:1-8
En dame har et lite hus på kysten av Irland ved århundreskiftet. Hun er ganske velstående, men også sparsomlig. Folk blir overrasket når hun bestemmer seg for å være blant de første som får innlagt strøm i området. Flere uker etter installasjonen, kommer en kar fra elverket for å forta måleravlesning hos henne. Han spør om elektrisiteten fungerer bra, og hun forsikrer ham om at det gjør den. Kan du forklare meg en ting, spør han. Strømmåleren viser nesten ikke noe forbruk, bruker du ikke strømmen? Selvfølgelig, svarer hun. Hver kveld når solen går ned, slår jeg på litt lys, akkurat lenge nok til at jeg kan tenne stearinlyset, og så slår jeg av strømmen igjen. Hun har koplet seg på kraften, men bruker den ikke. Huset hennes er tilkoplet, men ingenting er endret. Dagens fortelling handler også om å være tilkoplet. Vi leser i Joh 15:1-8.
Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Dette er avslutningsbudskapet fra Jesus til disiplene denne kvelden blir forrådd. Budskapet må være viktig, og Jesus taler om noe kjent. Vinranker vokser over alt, og er noe dagligdags som alle kjenner til. Over hele Palestina er det vinranker så langt en kan se. I Det gamle Testamentet fremstilles Israel som Guds vingård. Jesus sier at han er det sanne vintre. Tro ikke at dere automatisk grener på Guds vintre fordi dere født jøder og har israelsk statsborgerskap. Bare en levende forbindelse med meg gir dere plass i Guds rike. Bare når dere blir i meg, blir dere i Gud.
Jesus sier at min far er vingårdsmannen. Selv før vingården blir plantet er vingårdsmannen i arbeid. Han velger omhyggelig det beste stedet for plantene, for at druene skal få best mulig lys, best mulig jord, gunstigst mulig klima. Etter at det perfekte, solfylte stedet er valgt av vingårdsmannen oppstår det ikke umiddelbart en velstelt fruktbar vingård. Noen må se etter den, ellers vil den vokse vilt og bli overgrodd. Grenene kan aldri overta arbeidet til vingårdsmannen. Sånn er livet også Jeg vil nok aldri klare å rydde opp alt i min egen situasjon. En himmelsk gartner trengs.
Ute i naturen er det få om noen planter med så mange svake og verdiløse grener som vintreet. De grenene som ikke bærer frukt må skjæres bort av hensyn til vintreet og de andre grenene. De suger til seg næring, men gir ingenting igjen. Det hender de skygger for resten av planten, og kan til og med bli en mottaker av sykdommer, som til slutt brer seg til hele treet. En uproduktiv gren er en risikofaktor, som må bort til alles beste. Jesus sikter til 3 typer mennesker når han snakker om grenene som ikke bærer frukt. De som ikke vil lytte til Jesus i det hele tatt, de som lytter med ikke tror og de som tar imot for så å gå bort fra Han like etterpå.
Noen ganger er det lett å bli en ufruktbar gren. Har bekjennelsen i orden, men lever ikke etter den. Livet stiller oss overfor valg som viser hvor mye av troen vi er villige til å omsette i praksis. Når vi veit hva Guds vei er, men ikke går den, kan vi ikke bære frukt. Gud vil derfor fjerne grener som ikke bærer frukt etter en rimelig tid. Han vil ikke fortsette å la dem ta plass og næring som kan bli brukt til å bære frukt for Ham, Det forventes at vi skal bære frukt, og Gud vil arbeide med oss slik at vi lykkes med det. Vi kan ikke gi etter for alt mulig i livet, som fører oss vekk fra Gud. Dag Hammarskjøld sier Den som vil holde sin hage ren kan ikke reservere en plass til ugress. Båndene til det gamle må brytes. En overgivelse til Kristus betyr at alt det som ikke er til Guds ære må bort for å gi plass til det nye livet. All frukt som jeg liker, men som ikke behager Gud er bortkastet frukt. Det er ikke slik at vi ikke lenger kommer til å synde, men vi må ikke bevisst og med hensikt gi etter for det vi vet er galt.
Noen ganger må vi også finne oss i at gode ting skjæres bort for å gi plass til noe som er enda bedre. Er det for mye frukt på en gren, vil grenen bli svekket og frukten får ikke vokse og bli moden. For mye frukt kan brekke en gren som ikke er sterk nok til å bære en slik mengde. Vi må velge å prioritere, og la Gud hjelpe oss med våre ja eller nei. En del beskjæring har til hensikt å vekke til live skudd som tidligere var i dvale, fordi store skudd har tatt all næring fra dem. For oss betyr det at når en eller annen framtredende egenskap eller aktivitet skjæres bort fra oss, kan vi bli overrasket over å finne andre skjulte egenskaper eller evner som får komme fram i lyset. I alt dette legger Jesus vekt på at det er Gud som beskjærer ikke vi. Ordner vi det sjøl kan vi skjære for mye eller skjære feil sted. For vintreet er ikke beskjæring noe som kan gjøres en gang for alle på et eller annet stadium i utviklingen. Det er en prosess som stadig må gjentas. Vingårdsmannen ønsker alltid å beskytte vintreet og grenene mot sykdom, pest eller parasitter. Fiender kan komme snikende utenfra som eter opp frukt, blad og røtter. På samme måte er det i kristenlivet hvor vår egoisme kan stenge for å få et forhold til Gud og ødelegge det.
Det er en forskjell mellom en Gud som er der ute et sted og en som er i oss, og tilbyr et personlig og nært forhold. Selv om jeg ser forskjellen, er det ikke alltid like lett og leve ut denne forskjellen. Det er for lett å bekymre seg. Jeg planlegger kanskje for mye og tenker på alt som kan gå feil. Den naturlige grenen trenger ikke å streve for å være en del av vintreet. Den ganske enkelt er det. Alt den må gjøre er å holde forbindelsen. Å bli i ham inneholder ikke noe stress eller strev. Hans trofasthet får oss til å ønske å tilbringe mer tid med ham. Gud sørger for oss. På en måte er det for lett å bli åndelig lat. Ikke bry meg og la andre ting oppsluke for mye tid. Når jeg blir i Han, får jeg så mye mer verdifullt med de menneskene jeg skal tjene. Når jeg blir i Han er jeg det menneske han har tenkt jeg skal være.
I biologitimen lærer vi at den kraftige stammen på vintreet holdes på plass av et nettverk med sterke underjordiske røtter. I tillegg til at stammen holder grenene oppreist mot lys og luft, sørger den for å transportere vann og mineraler i sevjen opp til bladene, som produserer næring som fordeles til alle plantens deler. Uten arbeidet som skjer i stammen ville det ikke bli grener, blader, blomster og frukt. På samme måte er vi, grenene, livløse uten Jesus, stammen. Som grener har vi absolutt en nødvendig rolle. Vi skal bære frukt. Akkurat som det naturlige vintre ikke kan bære frukt uten ved hjelp av grenene, slik bærer Kristus sin frukt gjennom deg og meg. Det fantastiske er mens jeg vet at jeg er avhengig av Gud, så er det slik at han trenger meg også. Sjøl om jeg ivrer etter å produsere frukt kommer den ikke automatisk. Det er bare i fellesskapet med Han som jeg kan det. Frukten er Guds ansvar. Mitt ansvar er å stå i forbindelse med vintreet som en gren på stammen. Det er lett på bli tent for et prosjekt, og så glømme at uten å forberede det i bønn, så får ikke Ånden virke og frukten uteblir. Løftet i Matt. 7:7-8 er grensesprengende Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. Gjør ikke den feilen å rose og opphøye frukten istedenfor vintreet som produserte vinen.
For mange år siden var mesteparten av vingårdene i Rheingau eid av kirken og dyrket av munker. Biskopen i Fulda måtte gi tillatelse før innhøstingen kunne begynne. Druene var blitt modene en høst på 1700-tallet, og munkene sendte en budbærer til biskopen for å hente innhøstingstillatelsen. På veien ble budbæreren overfalt av røvere og kom ikke tilbake. Det gikk 2 uker. Druene er overmodne og begynner å tørke, og enda en budbærer blir sendt. Også han forsvinner. Til slutt er druene stadig mer grå av mugg og tørker nesten inn som rosiner. Den desperate munken sender en siste budbærer av sted. Han når biskopen og får tillatelsen. Munken var overbevisst om at avlingen var ødelagt, men bestemmer seg for å redde det som reddes kan. Han sender plukkerne inn og de høster de druene som har noen dråper i seg. Vinen blir lagt og gjæringsprossessen begynner. Når de smaker på vinen neste vår virker det som et har skjedd et mirakel. Vinen viste seg å være den beste de noen gang har laget. En naturlig fyldig og søt smak. Dette revolusjonerte vinproduksjonen, og i dag lar produsentene druene være lengst mulig på vinstokkene før frosten. I våre liv vokser vi også gjennom prøvelser og kommer styrket utav det når det sees i perspektiv. Testen er når livet bringer oss opp i en spesiell situasjon vil vår reaksjon røpe hvem vi er og hvem vi tilhører.
Hvis du er i Han, lever og vokser i Han, og hvis hans ord er levende og virkelig i ditt liv, kan det være slik at dine ønsker og behov er blitt plantet i deg av Han, vingårdsmannen. Gud sjøl. For å oppleve det beste Gud har tiltenkt deg, kan du lese hans ord slik det står og handle deretter. Da er du en beskjært gren på vintreet. Han ønsker du skal bære frukt og nå ditt fulle potensial som kristen.