Joh. 20: 1-11
Den britiske presten William Edwin Sangster begynte å legge merke til noe unormalt i halsen samtidig som han begynte å dra på det ene beinet. Da han gikk til legen fant han ut at han hadde en uhelbredelig sykdom, som forårsaket progressiv muskelatrofi. Musklene hans ville gradvis forsvinne, stemmen hans ville svikte og halsen ville snart bli ute av stand til å svelge. Gradvis ble Sangsters bein ubrukelige og stemmen hans ble etteerhvert helt borte. Imidlertid kunne han fortsatt holde en penn og skrive, sjøl om han var skjelven. Påskemorgen, bare noen uker før han døde, skrev han et brev til datteren. I det sa han: Det er forferdelig å våkne opp påskemorgen og ikke ha noen stemme til å rope: Han er oppstanden, men det ville vært enda mer forferdelig å ha en stemme og ikke ville rope.
Evangeliet etter Johannes 20:1-18 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Noen dager skjer det mest uventede og utenkelige. Påskemorgen er en slik dag for Maria Magdalena. Maria er fra Magdala ved Genesaretsjøen har levd et hardt liv. Hun er sett ned på og avvist i lokalsamfunnet. Så blir hun elsket og akseptert av Jesus. Hun som har tatt dårlige valg i livet, og hennes handlinger vil også i dag blitt sett på som skitne. Maria er demonisert før hun blir helbredet og finner håp ved Jesu føtter. På fredagskvelden har hun trofast vært tilstede ved korsfestelsen av Jesus, mens disiplene, med unntak av Johannes, flyktet og gjømte seg. Den eneste personen som har akseptert henne for den hun er ble korsfestet av de som tidligere hadde fordømt henne. Håpet hennes sank. Drømmene og målene blir knust når soldatene stikker spydet inn i sida på Jesus, og hun hører Jesus si Det er fullbrakt.
Maria Magdalena kan ikke vente til det ble lyst. Hun ville sette noen blomster på grava til Jesus. På vei til grava skriver evangelisten Matteus av et sterkt jordskjelv inntreffer. Graven åpner seg og når Maria kommer fram ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hvordan kunne noe slik skje? Hvem kunne ha gjort det? Følelsene går fra spenning til skuffelse, fra håp til frykt, og fra entusiasme til tristhet. Det kan ikke være mulig. Det virker som romerne har stjålet kroppen hans, slik at de ikke kan minnes han. Hun h sett at Jesus døde. Hun hadde fulgt med når liket ble lagt i graven. Hun hadde sett at soldatene forseglet graven med et romersk segl. Alle tankene går gjennom hodet hennes når hun skynder seg tilbake til Simon Peter og Johannes De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
Så løper de tilbake til graven. Peter går inn og ser at linklærene ligger fint brettet sammen. Johannes, den andre disippelen kommer inn også. Det er da de skjønner at ingen har tatt kroppen, og forstår det som står i skriftene om at Jesus skulle stå opp. Johannes ser og tror.
Maria Magdalena står på utsiden av graven er gråter når hun ser to engler i graven. Hvorfor gråter du? Maria forteller at de har tatt min herre bort. Hun snur seg og tror hun møter på gartneren, men det er Jesus Hvorfor gråter du kvinne? Om det er du som har flyttet han, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg, sier Maria. Han sier kun et ord, full av annerkjennelse og respekt, hennes navn – Maria. Uventet snur hun seg og sier Mester.
Han tilstedeværelse er fullstendig uventet. Maria kjenner Jesus igjen. Når alt virket håpløst og mørkt kommer Jesus. Hun kan gå av sted og si til disiplene Jeg har sett Herren! Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne. Senere denne samme kvelden når de livredde disiplene fortsatt har boltet dørene av redsel, kommer Jesus og er sammen med den. Det blir en fullstendig overraskende avslutning på denne dagen. Han er oppstått, slik Han hadde fortalt noen dager tidligere til Marta i evangeliet etter Johannes 11:25 Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
esus nedkjempet kritikerne, jødens domstol Sanhedrin, Den romerske guvernøren og øversteprestene. Jesus nedkjempet også korset hvor han tar all synd for deg og meg. Jesus overvant synd og død. Våre synder ble overvunnet denne dagen. Det uventede skjedde denne dagen, sjøl om skriftene i Det gamle testamentet hadde forutsagt det. Oppstandelsen til Jesus Kristus er den mest avgjørelse øyeblikket i menneskeheten historie. Det betyr at Jesus sitt offer for oss ved å ta våre synder, virket. Hans frihet fra graven betyr frihet for oss fra døden, om og bare om vi klamrer oss til Han.
Det som gikk galt i Edens hage når mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen etter å ha syndet og blitt adskilt fra Gud blir gjenopprettet. Den historiske påskeberetningen handler om Gud som går inn i en hage igjen for å søke etter dem han er glad i og for å tilby liv igjen. Paulus’ brev til romerne 5:6-8 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere
I dag forsetter historien videre med oss. Vi har nok også forventninger og håp med bakgrunn i hvem Jesus er. Jeg tror at vi også kan bli overrasket når du og jeg ser hva som skjer når Han leder oss ved Den Hellige Ånd. Han er seierherren både påskemorgen i en grav i Jerusalem og i dag over hele verden.
La meg avsluttet med Nikolai Ivanovich Bukharin, som på sin tid er en av de mektigste menn i verden. Bukharin er en russisk kommunistleder som deltar i revolusjonen i 1917. Han er redaktør for den avisen Pravda og medlem av Politbyrået. Hans forfatterskap innen økonomi og statsvitenskap er bestselgere. I 1930 reiser han fra Moskva til Kiev for å tale til en stor forsamling om temaet ateisme. Han henvender seg til folkemengden og retter sitt tunge artilleri mot kristendommen og slenger ut fornærmelser, argumenter og bevis mot den. En time senere er han ferdig. Han ser ut på det som ser ut til å være den ulmende asken av menns tro. Er det noen spørsmål? spør Bucharin. En øredøvende stillhet fyller salen, men så står en mann opp. Han ser undersøkende på mengden, først til venstre og så til høyre. Til slutt roper han den eldgamle hilsenen som er kjent i den ortodokse verden Kristus er oppstanden. De andre tilhørerne reiste seg og responsen kommer som lyden av torden Ja, sannelig Han er oppstanden.
Det er mitt budskap til dere i dag også Kristus er oppstanden.