W3vina.COM Free Wordpress Themes Joomla Templates Best Wordpress Themes Premium Wordpress Themes Top Best Wordpress Themes 2012

Kategori | Nyheter

Hvetekornets hemmelighet!

av Vidar Bergsland.

Evangeliet etter Johannes 12:20-33

20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
    
27  Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
    29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 
30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Vi har nettopp feiret påske. En høytid med enorm spennvidde fra det mørkeste mørke på langfredag til det strålende himmelske lys på 1. påskedag. Et drama selv disiplene som kjente jødisk tradisjon, religion og kultur ikke klarte å fatte. Hva skjedde egentlig? Happy ending gjør smerten og lidelsen mer tålelig og forståelig. Men i de smertefulle øyeblikkene i påskedramaet koster det så mye at nære venner ikke orker mer. Jeg tenker på Jesu invitasjon til å be sammen med ham i Getsemane hagen, — disiplene sovner. Foregangsdisippelen Peter, sterk og besluttsom knekker sammen i frykt og nekter ethvert bekjentskap med Jesus, – viker unna og sier gjentatte ganger: Jeg kjenner ham ikke!

Alle disiplene flyktet står det. Judas fullfører sine planer, går til grunne og ender livet sitt med selvmord.  Det er beksvart, de sitter i dødsskyggens dal. Kanskje de leser i desperasjon Salme 23: 4 «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe ondt, din kjepp og din stav trøster meg, — men jeg er sikker på at de føler at de grønne egnene som salmen snakker om er hinsides langt borte.

3 dager i et uendelig tomrom, mørke og vakuum henger over alle venner og etterfølgere.  Hva var dette for noe, og vi som trodde at han var Guds Messias og Israels forløser?   1.Påskedag med det utrolige: Jesus lever! Og hva skal det bety for disipler der og da og hva betyr det for dagens disipler? I forkant av disse hendelser har vi dagens tekst. Kanskje er påskens teologi vanskelig tilgjengelig, med soning av synd, stedfortredende død, gudsforlatthet og oppfyllelse av de gammeltestamentlige profetier og løfter. Men denne dagens tekst bærer i seg et samspill mellom liv og død som er lettere begripelig.

Livets hemmelighet åpenbart i hvetekornet Jesus sa: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør blir det bare det ene kornet, men hvis det dør bærer det rik frukt. (Joh. 12:24) Jesus var hvetekornet, – det sanne brød fra himmelen.  Bildet er hentet fra jordbruket og er såre enkelt å forstå. Uten hvetekornets død, – blir det ikke nye korn.  Uten at kornet selv lar seg omforme til plante blir det ikke noe mer enn det ene kornet. Kornet må ligge i den mørke jord, bløtes opp av jordens fuktighet og vann. Skallet må slå sprekker og selve kornet revner før den grønne spiren blir synlig.

Lettest er bildet kanskje å forbinde med en settepotet. Alle som har gravd opp poteter av noe omfang har støtt på den råtne settepoteten i blant alle de nye potetene. En potet som har gått i oppløsning, og er i ferd med å forsvinne. Når vi overfører dette fra planters biologi – til åndelig liv og liv i Jesus Kristus finner vi igjen helt parallelle bilder og språklige uttrykk. «Den som vil berge sitt liv skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld skal begre det» «Døpt med denne dåpen til døden sammen med Jesus……»

Det er ikke til å forstå, –  når Jesus i vers 23 sier «Nå er tiden kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget»… så snakker han om at det neste steget på den forherligelsen vei er  å falle i jorden og dø.  Altså er døden en del av forherligelsen. Noen har sagt det slik: «Alle vil leve evig, – men ingen vil dø!» Alle vil ha gevinsten men ikke alle investeringen.  Mange spiller lotto med småpenger for å ha en milliontedels flaks om å vinne, – men kunne blitt millionærer ved å arbeide hardt og leve sparsomt, hvis det å bli millionær er et mål.

Da vi bosatte oss på Ålgård skulle vi ha investert i egen bolig. Vi hadde først ikke muligheten, men kunne hatt gjort det etter 3 år på plassen. Hadde jeg gjort det hadde jeg tjent et sted mellom 1,5 – 2 mill på 8 år. I dag sier jeg til meg selv: «Vidar du var ikke smart. Men var det noen som visste garantert at de skulle bli slik. Men det er det med risikoen da, – og tryggheten.  Dere kjenner igjen den menneskelig kalkulerte tryggheten, den sikre grunnen under føttene. Det jeg kan klare med på egen hånd. Kalkulere sikkert så du vet at du mestrer og kan betale, — ja det er sunt og godt og riktig.

Men det går an å investere for lite i den åndelige verden.  I lignelsen om talentene fikk de forskjellig antall talenter.  Alle fikk ros og dobbelt av hva de hadde tjent, – til videre investering. Bare en fikk stryk i disponeringen av talenten han hadde fått å forvalte, — det var han som hadde fått 1 talent. (Matt 25:24) Frykten hadde tatt han. Redselen for å mislykkes. Det var så lite å tjene på det lille han hadde fått i forhold til de som hadde fått så mye, – at det i hans øyne ikke betydde noe fra eller til. Jeg synes jeg har hørt det sagt og tenkt hundrevis av ganger i Guds rikes menighet.

Jeg hadde bygd mitt lille rike i Oppdal. Verksted, nytt hus, stor tomt, majestetisk natur, kort vei til Sula som er mitt fristed. Jeg hadde vel tenkt at her kunne jeg bo og bli gammel. Jeg hadde investert masse tid, krefter og penger.  Men Gud kalte oss til å gå videre etter bare å ha vært i nybygget 3 -4 år. Jeg måtte «dø»!   Dø fra mine planer, dø fra mitt verksted, dø fra menigheten som jeg anså som mine åndelige barn, gitt meg av Gud.

Jeg måtte dø for å bli fri.  Men det var Gud som løste meg ut. Jeg hadde bundet meg så fast at bare Gud kunne fri meg ut.  Jeg var maktesløs i den prosessen.

I Johannes 21:128 ff Snakker Jesus og Peter sammen. De har fått gjort opp og endelig er Peter på plass igjen i sin Jesus relasjon etter fornektelsen. Da sier Jesus at når Peter blir gammel skal Peter rette ut sine hender og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil, —- dette sa han om den død Peter skulle ære Gud med. For meg er dette overgivelse. Kjortelen som de bar ble knyttet opp for å kunne gå raskt.  Når de var fremme slapp de kjortelen ned igjen. Å binde opp kjortelen var å gjøre seg klar til å gå.  Altså skulle Peter la noen andre sette han i stand til hans kommende livsreise.  Det er vel neppe noen tvil om hvem denne andre er, – Jesus selv.

Men jeg vet ikke hvor vi er hen med livet vårt i dag?  Er det umulig for oss å falle i jorden og dø. Og hva betyr det for deg og meg?  Hvordan lander disse ordene ned i livet vårt?

Jeg føler meg som såkornet i Matt 13:1 ff Denne lignelsen kan forståes på flere måter.

De forskjellige steder kornet faller behøver ikke være forskjellige mennesker. Det kan være et og samme menneske i forskjellige livssituasjoner eller livsfaser. Det finnes nemlig steingrunn i mitt liv –  tider da mitt hjerte ikke er mykt nok til å ta imot. Det finnes veigrunn i mitt liv, – tider da travelhet og opptatthet av min vei, mine mål, mine gjøremål har så høy fart at såkornet blåses bort i veikanten mens jeg kjører videre. Det finnes tider med torner og tistler der enten vanskeligheter overskygger eller rikdom, det komfortable liv, det trygge og mitt eget for godt befinnende liv forlokker oss og kvelder Guds kall. Da begynner vi å ane hva Jesus snakket om med hvetekornet, — om å falle i jorden og dø.  Om å miste livet for å finne det. Om å vinne hele verden men tape sin sjel.

Jesu ord er «Søk først Guds rike og hans rettferdighet så skal dere få alt det andre i tillegg!  (Matt 6:33) Er det et ord jeg tør å gå på eller er det bare ord, – uten reelt innhold for oss? I dag er det du og jeg som er hvetekornet! I dag har vi valget om å falle i jorden og dø for så å bli forherliget og leve. Eller vi fristes til å leve forherliget – for så å dø. Kraften i hvetekornets død, i Jesu død var oppsiktsvekkende: Da skal jeg dra alle til meg!  Det finnes en trekkraft i Jesu død og oppstandelse som drar mennesker til seg. Hvetekornet som bærer 100 ganger det som ble sådd. Det skjer ikke i det biologiske livet bare i det åndelige som et Guds mirakel. Må Gud hjelpe oss til å investere rett, død sammen med ham, la han forløse oss, og reise oss opp så det blir mer enn det ene kornet – at vi bærer rik frukt. Det er dette livet Gud kaller oss til.

Kommer du ...

jul
24
ons
11:30 Sommerlunsj og bønn
Sommerlunsj og bønn
jul 24 kl. 11:30
Velkommen til en enkel lunsj og bønnesamling i underetasjen i kirken.
jul
28
søn
18:00 Sommersøndag
Sommersøndag
jul 28 kl. 18:00
Trond.       Stian

Gi en gave: Vipps til 10933

Luksefjellstua

Luksefjellstua

Leie menighetens hytte i Luksefjell !

Bibelen

Arkivet