W3vina.COM Free Wordpress Themes Joomla Templates Best Wordpress Themes Premium Wordpress Themes Top Best Wordpress Themes 2012

Kategori | Nyheter

Jesu drivkraft

Heia

Det er mye motivasjon i heiarop. Det er mye energi når noen løfter deg fram med oppmuntringer. Mye krafttilførsel når mennesker bærer deg fram med entusiasme i offentlighetens lys.

Men var det det Palmesøndag var for Jesus? Var det der han fikk kraften? Var det der han hentet styrken til å møte Getsemane, forhørene, piskingen, korfest ropene, forlattheten og korset?

Når livet tilspisser seg og presses kommer vårt indre mer fram. Når de store valgene skal tas blir verdiene våre synlige. Når prøvelsene kommer viser gudsrelasjonen sin styrke. Når det ytre, -våre fasader og forsvarsverk sprekker opp hva er det da som kommer frem, – vårt innerste.

Påskens store drama har mange lag, og kan betraktes fra uendelig mange vinkler:

  • Den gamle og den nye pakten.

  • Rom — Jerusalem,   Storpolitikk og politiske partier, personlig makt.

  • Lysets kamp og fyrste —–   mot mørket og mørkets fyrste.
  • En hensiktsdrevet frelseshistorie som ender med: Det er fullbrakt og oppstandelsens morgen!
  • En profetisk oppfyllelse av gamle løfter.

Men hvor finner Jesus drivkraften til gjennomføringen i dette dramaet, – kraften når ord blir til den ultimate handling, – å gå i døden? Hva gjør at Jesus ikke trekker seg? Det er mange svar å finne men la meg prøve ett!

Luk 19:41-42.

Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 

De søkte fred, men forsto ikke hva som tjente til fred!

Drømte om frihet, ropte til Gud om Messias sitt komme og gjenopprettelse av Davids rike. De kjempet politisk for å skaffe seg størst mulig albuerom for selvstendig styre i religiøse spørsmål. De feiret og så tilbake på den store utfrielsen fra Egypt og Guds mektige hånd som hadde løftet dem ut av fangenskap og inn i løftets land. På denne høytiden pusset de i åndelig forstand sitt arvesølv blankt og ble oppildnet i sin sjel og ånd over at det fremdeles var håp om en ny Guds utfrielse, — for de ytre omstedigheter var jo faktisk noe tilsvarende som den gang i Egypt. Gud, –er det nå du skal opprette ditt rike eller når Gud skjer det ? Utfri oss!

Jesus ser noe annet enn et feststemt Jerusalem.

Jesus gråter: Fordi folket forstår ikke fredens vei, — hva som tjener til fred. Fordi folket ikke forstår at fred med det ytre er betinget av fred i det indre. De som skaper fred er bare de som har fred. Maktens misbrukere , -er de som ikke forstår at Gud har all makt. Åndelighetens ivaretakere er de som tror at den er bokstavinspirert og segregerer tempelområdet etter hedninger, kvinner, menn, prester og øversteprester. Det er de som tror at Gud åpenbarer seg ovenfra etter et hierarkisk system, og slipper sitt lys ned gjennom akkurat dem, – hvis de var heldige.

Jesus gråter over dem alle fordi de ikke ser hva som tjener til deres fred!

Hvor finner Jesus så kraften til å møte disse menneskene?

Alle trofaste kirkegjengere vil lett gjennomskue hvor denne prekenen bærer hen. Nemlig kjærligheten som drivkraft! Gud vår Fars kjærlighet!

Men jeg vil henlede oppmerksomheten ikke til det store drama, men til de små drama som skjer midt i den store festen. Der kjærligheten får et praktisk utslag og kommer til uttrykk.

Matt 26: 6 -13    

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Hvem i all verden ville besøke en spedalsk, ikke om han var og ikke om han hadde vært spedalsk. Det ville alltid være og forbli et skammens hus….., det viser seg også ved at også en kvinne salver Jesu føtter, til det huset kunne hun gå, – der var det skam nok fra før….. hun som mange viste hadde levd et liv i synd.

Kjærligheten kan erklæres til alle, men rettes i praksis mot den ene. Kjærligheten favner bredt, men håndhilser i møte med mennesker. Kjærligheten lovprises fra tårnet, men må viskes i øret for å nå hjertet. Kjærlighetens poesi framkaller stor og bred og allmenn begeistring, men må berøre for å få overføringens kraft.

Kjærligheten er Guddommelig universell, men uttrykkes spesifikt Gud til menneske, og menneske til menneske. Alt annet er tomme tønner , hykleri og øretutere.

…… derfor gjestet Jesus Simon den spedalske, derfor slapp han kvinnen så nært, derfor så Jesus den fattigste av de fattige gi 2 øre blant alle de velklingende mynter og store offergaver som kom i tempelkisten, – for i kjærlighet hadde hun gitt sitt hjerte til Gud.

…… derfor sier Jesus til Peter da han hogg øret av Malkos, øversteprestens tjener.  

«Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?» 

Jeg tror det var kjærligheten som drev Jesus framover.

Under det siste måltid med sine venner har vi et klart Jesus sitat som bekrefter dette:

 Luk 22:14-15  

 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 

Kjærligheten følger ingen lover. Kjærligheten visker ut det menneskelige og berører det guddommelige.

Kjærligheten lengter etter å finne et uttrykk! Jesus gjorde det ved å bryte brødet som sin kropp og delte ut. Jesus løftet vinbegeret og de drakk alle av begeret, — som hans blod.

Men kjærligheten har en enorm utfordrer: Frykten!

Påskedramaet er en konfrontasjon mellom frykt og kjærlighet.

Det mangler ikke på frykt, noe sted i dette dramaet, den følger som kjærlighets skygge.

Alt fra de som holdt seg på solid avstand fra hele greia, til disipler som rives i filler mellom kjærlighet og frykt og topper seg i Peters fornektelse, og alle disipler som flykter hals over hode. — til Jesu egen kamp om å slippe døden og den ensomme kampen i Getsemane som på det svarteste heter: Min Gud min Gud hvorfor har du forlatt meg!

Kjærligheten driver Jesus på målet, – og når kjærligheten er brakt til veis ende, brukt til fulle, – da forflytter frykten seg plutselig til de sterke, maktens herrer som utbryter.

Matt 27:54

Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»    Da kom kjærligheten fram som en maktfaktor.

Men for disiplene kræsjer kjærligheten og frykten, og frykten styrer dem helt til Jesus viser seg levende foran dem, og kjærligheten flammer opp igjen. Kjærlighet er ferskvare også for Jesu etterfølgere, men disipler glemmer fort og frykter mye og fort.

  1. Joh 4 : 18.

Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.

Palmesøndag og dagene framover drives frykten fra skanse til skanse av Jesus kjærlighet til deg og meg. Han overvinner frykten med kjærligheten.

Det er bare i denne kjærligheten vi kan møte vår egen frykt. Det er bare i den kjærligheten vi kan jage frykten på dør. Det er bare i den kjærligheten vi kan seire.

Fred være med deg! Velsignet påske!

Kommer du ...

Gi en gave: Vipps til 10933

Sommerfesten

Blink - Baptistenes sommerfest
Baptist Liv Inspirasjon Nærhet Kraft
4. – 8. juli 2018

Luksefjellstua

Luksefjellstua

Leie menighetens hytte i Luksefjell !

Bibelen

Arkivet